Ungdommens Råskap

I filmen Ungdommens Råskap følger vi noen elever fra 10. Klasse på Hauketo Ungdomsskole. Disse elevene er sannsynligvis spesielt utvalgt pga. mere drama i filmen. Filmen prøver å vise hvordan ungdommen i dag er mot hverandre og andre. Den viser elevene fra vinteren til sommeren når de går ut av 10. klasse. Den viser oss deres problemer osv. fra deres ståsted i samfunnet.

Ved å vise oss sitater fra Bjørnebye dikt viser Margareth Olin oss hva ideen og formålet er i filmen.

Alle klipp markeres i denne filmen. For hver gang de skifter kameravinkel er det ca. et halvt sekund med pause. Dette blir nesten irriterende.

I Ungdommens Råskap blir det ikke produsert lyd atskilt fra bildet. Eneste er når de filmer et lite barn som ser på dagsrevyen og på rulleteksten etter filmen.

Det er kanskje ikke sikkert at dogumentaren er mer sannferdig enn dokumentaren, men den er iallefall fremstilt mer realistisk en dokumentaren.

Mitt største tv-øyeblikk

Den 26. Mai 1999 satt jeg sammen med min far, en av hans venner og min bror og så på Champions League finalen i fotball mellom Manchester United og Bayern München. Denne fantastiske kampen, som Man Utd vant 2-1 er det mest spektakulære jeg noen gang har sett på tv. Ikke pga noe tv-relatert, men pga den fantastiske fotballen Man Utd vartet opp med. Spesielt husker jeg 2-1 målet til Ole Gunnar Solskjær på overtid, som ga Man Utd gullet. Denne kvelden i 1999 kommer jeg aldri til å glemme og det kommer sannsynligvis alltid til å være mitt største tv-øyeblikk.

The Rope

Filmen The Rope fra 1948 av Alfred Hitchcock handler om to unge menn, Phillip og Brandon som begår det Brandon mener er det perfekte mord. Deres nazistiske teori om at mordet på David var beretigget fordi de mente han var et "undermenneske", mens de er "overmennesker". Etter at de har drept David holder Brandon en fest, med maten servert på kisten hvor David ligger. Faren og forloveden til David er der. Grunnene til hvorfor Brandon mente David var en undermann var fordi han var en feiging og som alle telefonsamtalene fra moren til David tilsier, at han var en mammadalt. Disse ideene hadde han fått av sin mentor Rupert som også er på festen. Eneste forskjellene på dem er at Rupert tenker på det filosofisk, mens Brandon faktisk tar livet av en person. Utover kvelden fatter Rupert mistanke og ender opp med å avsløre Brandon og Phillip. Dette er en metafor på USA og Storbrittania sin seier over Tyskland og nazismen.

Alfred Hitchcocks filmspråk er veldig spesielt. Han bruker forskjellige vinkler og bruker mye zooming for å få fram et poeng eller en metafor. F.eks. den første scenen starter med en gate for så å zoome nærmere og nærmere en lukket vindu, med gardinene dratt for. Med dette vil Hitchcock fortelle oss at noe foregår. Hele handlingen foregår inne i en leilighet, dette for å bruke andre virkemidler, kulisser og kameravinkler enn i en vanlig film.

Media i den tredje verden

Mediesituasjonen i den tredje verden har gått litt over stokk og stein, for selv om de fleste landene, iallefall i Øst-Afrika og Hornregionen, har grunnlover som garanterer medienes frihet, overser de fleste landene denne. Mange av landenes ledere ser på mediene i landet som sin personlige eiendom og det er derfor bli uavhengig og kritisk journalistikk for et tillitsbrudd og en tjenesteforsømmelse å regne. Og disse får harde straffer, tildels for å skremme andre journalister fra å gjøre det samme.

I land som Eritrea er mediene under total statlig kontroll. Alle journalister, inklusive de få korrespondentene for andre lands medier eller internasjonale byråer som finnes i landet, rapporterer direkte til landets informasjonsminister. Til og med intervjuobjeketene risikerer fengsel viss de sier noe som ikke staten liker. Mange prøver å få bedret mediepolitikken i den tredje verden, men problemet er at for å få det må det bli en helt ny holdning av lederne i landene, da først kan mediene virklig få frihet.

Günter Wallraff

Günter Wallraff var en tysk journalist og forfatter som på 70- og 80-tallet ble kjent for en rekke samfunnskritiske og avslørende dokumentarromaner og repotasjer fra tysk arbeidsliv. For å få førstehånds bekjentskap med dette brukte han en metode for undersøkende journalistikk som senere er blitt kalt å "Wallraffe". Han brukte dekknavn og forkledning for å undersøke hvordan fremmedarbeidere ble behandlet på tyske arbeidsplasser. Han har skrevet flere bøker om dette og mottok den svenske Monismanierprisen i 1973.

Selv om bøkene hans er blitt solgt i rekordoppslag og metoden har gitt store effekter er den blitt kalt for uetisk. Dette er mye på grunn av at han som arbeider i forkledning ikke opptredde som journalist og derfor utleverte kanskje de han jobbet med mer av seg selv enn de hadde gjort om de hadde visst at han var journalist. Derfor er denne metoden bra, fordi den avslørte hvordan arbeiderne ble behandlet, men uetisk fordi han tråkket over private linjer når han opptrådde som arbeider og ikke journalist. 

I tillegg er det mange som sier at å kalle undersøkende journalistikk i forkledning å "Wallraffe" litt ufortjent, for denne metoden fantes lenge før han ble født, faktisk har den vært tilstedet i Europa og Amerika i rundt hundre år. Men alt i alt så er metoden hans veldig virkningsfull og har gjort veldig mye bra for tysk arbeidskultur og behandlingen av fremmed arbeidere.

Kilder:

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6845828

http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/2640959.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Günter_Wallraff

Life of Brian

Life of Brian ble dårlig mottatt i Norge og mange andre land av kristne folk. Grunnen til dette var at scener i filmen og selve handlinga i filmen ble tatt for å være gudsbespottende i stedet for en komedie som det jo egentlig er. Noen av scenene er det disse personene har sett på som spesielt blasfemiske. Et eksempel på dette er når Brian står å preker og alle begynner å følge etter ham. Brian prøver å få de til å tenke selv og ikke følge etter noen "messias" eller gud. Også en spesielt hatet scene er den aller siste scenen der Brian henger korsfestet sammen med mange andre og de begynner å plystre og synge sangen "Always Look on the Bright Side of Life".

Medietilsynet

Den 22. Oktober feiret FNs Barnekonvesjon 20 år. Konvensjonen er fortsatt veldig viktig 20 år etter og er veldig viktig for arbeidet for barn og unge i Norge og andre land. I Norge er det Barneombudet som har konvensjonen som hovedarbeid. I lys av jubileumet har Barneombudet laget boka BARN som gis ut på Universitetsforlaget, målet med boken er å belyse ulike sider av barnekonvensjonen i norsk hverdag, slik en rekke forskere, forfattere og unge opplever den.

Etter min mening er barnekonvensjonen det viktigste som noensinne har blitt vedtatt for å fremme barns rettigheter og har fremmet barns rettigheter i alle land, inkludert Norge. Veien er fortsatt lang for å få slutt på alt av barnearbeid, barnesoldater og andre rettigheter, men med barnekonvensjonen er vi allerede på god vei til å møte målet om at barn i hele verden skal få sine rettigheter.